Siste innlegget for denne gang =)

Vang Vieng

Solen er egentlig rød, veldig spesielt og fint.

Venter på noen de kan kaste vann på og ønske godt nytt år.

Det var ingen nåde.

14 april:

Nå er vi i Luang Prabang. Vi tok en ganske så svingete vei gjennom fjellene for å komme hit, hvordan sjåføren klarte svingene i den farten skjønner vi ikke, og hvordan de som gikk langs veien overlevde skjønner vi heller ikke, men etter en fem timers forferdelig kjøre tur var vi i hvert fall framme. De feirer Pi Mai her, nyttårsaften, og det gjør de ved å ha en ukes lang feiring, med blant annet vann kasting. Vi var godt våte allerede før vi var framme i byen, og er enda ikke tørre =) De fleste steder er fullbooket under feiringen, så vi tok inn på et overpriset gjestehus for de tre dagene vi skulle være her. 90kr natten, ganske mye til å være Laos, til nå har vi betalt mellom 14 og 35 kr natten, for 35 kr får vi et fint rom med balkong, eget bad, og tv. Vi har brukt dagene til å tusle rundt i byen, sett på de som kaster vann, og ikke minst blitt kastet vann på. Både lokale og turister står klar på hvert hjørne med vanngevær og bøtter med vann som de kaster over hode på deg, mens de sier godt nytt år. Dette renser bort fjorårets synder, så sjelene vår er så reine og fine som de kan bli nå =) Den andre dagen her så var feiringen på det beste, da begynte dagen med marked, også vann kasting hele dagen så klart, litt ekstra med farget vann og mel, og så tar de båt til landsbyen på andre siden av elven, men hva de gjør der vi ikke. De som eier gjestehuset feirer med øl og karaoke på fullt volum. Det har vært en morsom opplevelse å se på feiringen, og når det er så varmt som det er så er det bare deilig med litt vann over hode. Og det er morsomt å se hvordan både lokale og turister storkoser seg i leken, ingen nåde for noen i denne vannkrigen =)

Tidlig i morgen drar skal vi ta buss, igjen, over fjellet og tilbake til Vientiane, der flyplassen ligger for å ta flyet til Hong Kong. Denne turen tar ikke mindre enn 10 timer, så blir det en overnatting i byen, og så en 11 timers tur til Hong Kong. Tror det er tre mellomlandinger for å komme seg dit, på billigst mulig måte, vår stil. Så det blir to dager med mye reising. Vi har fire dager i Hong Kong som går med til shopping =D Gjett om vi er klar for å slå oss løs på shopping!! Dagene går fort, selv om vi ikke vil hjem igjen og avslutte denne livsstilen, så gleder vi jo oss til å se alle sammen igjen. Jobbe igjen blir kanskje ikke høydepunktet, men vi har jo bryllupet til Marianne og Eirik å se fram til, og vår og sommer som forhåpentligvis er i gang 21 april =) Så nå må dere gjøre dere klar til å ha oss rundt igjen der hjemme, vi er der før dere aner det =D

18 april:

Buss turen til Vientiane gikk veldig greit. Vi hadde en liten jente bak oss som ikke kunne motstå fristelsen å ta på oss. Litt på håret, og på armene, og når jeg til slutt var våken og moren sa noe sånt som "nå kan du snakke med henne", så var hun ikke så tøff lengre og gjemte seg. Jeg ga henne noen kjeks, som moren sikkert satte pris på siden hun fortsatt skulle sitte i ro i noen timer, så turte hun å se på meg, men nærmere venner ble vi ikke. I slutten brøt aircondition ned, og dørene gikk ikke an å åpne, så alle var temmelig svette når vi var framme, men det var heldigvis ikke sånn hele veien, det endte med at alle på bussen klatret over sjåfør sete og ut hans dør =) Men på kvelden endte jeg opp met matforgiftning, kastet opp hele natten og var alt annet enn klar for en hel dag med fly reise når vekkerklokken ringte, og jeg fortsatt satt våken i sengen. Mye turbulens hjalp ikke på kvalmen, men til slutt var i framme i Hong Kong, og kunne slå oss til ro i en 120 seng på deling, felles dyne, på et 6kvm rom. Vi får akkurat plass til sekkene på gulvet ved siden av sengen. Men ingenting slår felles badet som sikkert er under 1kvm, vi må rett og slett gå inn den veien vi vil stå før vi lukker døren, doen blir tett for ingenting og vannet når oss til anklene når vi dusjer =) Litt klaustrofobisk i lengden, men 4 dager holder vi ut her. Men nå spørs det om det ikke blir mer enn 4 dager. Jeg hadde ikke tenkt å la dette fly-stopp-aske-i-luften rykte bekymre meg, men nå må jeg innrømme at jeg ikke har troen på at vi drar noe sted på tirsdag. Og når jeg tenker mer på det så er det ikke engang sikkert at vi kan dra på onsdag. Nå som jeg er dårlig var jeg litt klar for å komme til Norge og få noe annet en asiatisk mat, men vi får se. Vi vet rett og slett ikke før vi vet om flyet blir kansallert hva som skjer. hvor vi skal sove, hvor lenge, og alt dette. En ting vet vi, og det er at vi ikke er klar for å begynne med tog, buss og bår hjem =P Men vi gjør foreløbig som planlagt, nok en dag med shopping i morgen, begge har fikset seg kjoler til bryllupet, også skal vi se lys show over byen på kvelden. Vi bor midt i shoppe distriktet, men på lørdag var det så mange mennesker på det ene kjøpesenteret at vi begge ble litt små gal. Det er værre enn nattåpent i desember, om det skulle være den eneste dagen alle butikkene var åpen for juleshopping. Det er så mange mennesker i gatene her at det nesten er umulig å krysse gaten for å gå inn i en butikk, folk dulter borti fra alle kanter, og vi prøver å ikke hyle i frustrasjon når vi ikke kommer oss forbi noen steder =P Forhåpentligvis kommer folk seg på skole og jobb i morgen så vi får komme oss rundt litt bedre, vi er ikke vant til sånne travle gater etter rolige forhold i Laos =) Men bekymre dere ikke, vi har fått tak i noen klær innimellom alle menneskene =)

Kanskje dette blir siste blogg innlegget, det var planen i hvert fall, men hvis vi får oss noen dager i Europa, kanskje Paris hvis vi er heldig, så kommer det kanskje flere =) Eller så ser dere oss snart hjemme =)

Australia?? Hmm, vi er visst i Laos

Byron Bay er en populær feste og surfe plass. Vi hadde planer om å være der en uke. Det første hostellet var ikke så bra, vi kunne leve med det veldig skittene kjøkkenet, men alle insektene i sengen og ellers på rommet var ikke til å holde ut. Vi hadde heldigvis bare booket to netter, og byttet til et dyrere, men mye bedre hostel. Reinere kjøkken, så reint som det kan bli på hostel ihvertfall, og ingen insekter =) Vi ble tre netter i Byron før vi måtte dra videre pga påske ferie og en blues festival som trakk til seg alle australierne til denne fine plassen. Det var fullt overalt, og i tillegg var prisene nesten det dobbelte, så vi tok bussen videre, eller tilbake blir det vel, til Surfers Paradise. Her var vi resten av oppholdet, hele fire netter. Hostellet var bare 150 m fra stranden, så vi var faktisk innom, en hel time tror jeg vi kan skryte på oss at vi lå på stranden, og resten var vi for det meste på hostellet. Vi var ute en dag, på lørdagen, da var det big night out, så vi måtte rett og slett være med på en pub crawl gjennom surfers =) Vi hadde det veldig kjekt og avslappende disse siste dagene i Australia, men ikke før vi skulle komme oss til flyet videre til Laos begynte Camilla med feber og halsbetennelse.

Halv fem dro vi fra hostellet, nesten tre timer med buss til flyplassen, og så ventet vi der til flyet gikk kl tolv. Ni timer senere landet vi i Bangkok, ventet nye fem timer, før vi tok en times fly til Laos. På fly plassen i Thailand prøvde vi å få tak i penger til Laos. Tok ut 300/400 dollar hver, som vi selfølgelig fikk i 100 dollars sedler. Helt ubrukelig til og med der på flyplassen. Gjorde så godt vi kunne med å få vekslet i mindre sedler, men til og med 20dollar sedler var vanskelig å få brukt, så etter mye sløsing hadde vi i hvertfall fått vekslet noe, men fortsatt usikker på hvordan det kommer til å gå med penger gjennom Laos. Jeg storkoste meg på flyplassen med å se på flyskjermen over alle byene i Asia jeg har vært i, mens Camilla som syns det var slitsomt å leve i det hele tatt syns ikke det var så stilig. Når vi var vel fremme i Vientaene, Laos, så føltes det ut som når du åpner stekeovnen for å sett i Pizzaen, bare at du ikke kan lukke ovn døren igjen. Her må være minst 35 varme grader. Vi kom oss til en busstasjon, og satt sikkert der i tre timer,mens svetten rant som en dusj av oss begge. Ingen andre vi så gikk med bare skuldre, så for ikke å skille oss ut tok vi i tillegg på oss enda mer klær, bare før å gjøre opplevelsen enda bedre. Omsider kom vi oss på bussen som kjørte hele tre meter før den stoppet for å få enda en moped på taket. Når vi kom oss avgårde igjen tok det sikkert tre minutter før det var tid for å fylle bensin. Etter en del (sikkert veldig nødvendige stopp) gikk det litt fortere unna. Jeg syns det var kjekt å se ut vinduet mens vi kjørte, Asia akkurat som jeg husker det fra sist, mens Camilla syns ikke at humpete veier, mye tuting og en veldig uvant varme er noe særlig når hun er syk. Selvom reisen ikke var noe morsom for henne, kan vi ihvertfall trygt meddele at hun ikke fryser lengre. Hostellet vi sover på er veldig billig. Så vi kan vel ikke akkurat si at det er et rom vi sover på, mer en sammensnikret hytte, senger på forskjellige plan, myggnett, madrass på gulvet, og faktisk en gardin rundt vårt område. Men vi sov ikke så verst, tror vi til og med kan bli vant til hanen som gauler hele natten.

Til frokost spiste vi pannekaker med sjokolade, og frukt shake. Så var vi på Apotek og kjøpte medisin til Camilla, før vi drakk nye frukt shake og så på friends på en kafé. Det er stort sett det de gjør på her, ser på friends, eller bader i elven. Så så snart Camilla er oppe og går igjen skal vi bli med de andre og tube ;) Da kjører de ring nedover elven fra bar til bar, og så er de ferdig før solen går ned så det går an å sove gjennom natten =)

(Ny dag)

I dag begynte vi dagen med å spise frokost, det tok vel ca to timer, vi satt på en spise plass og så på friends, hadde litt dessert etter frokost, og slik gikk tiden fort av gårde. Etter frokosten, var det tid for massasje, en time med massasje, tøy og bøy, en helt herlig fortsette på dagen etter frokost =) Og da var det tid for å sette seg ned på kafé igjen og ta seg noe kaldt å drikke, og se litt friends. Vi fikk vekslet til oss noen Lao kip, som var målet med dagen, og så tok vi en tuk tuk ned til elven der tubing begynner. Og det var helt crazy! Midt på lyse dagen, og plassen var full av hvite ungdommer som drakk, danset, badet, og slengte over området i tau, for så å landet i vannet. Vi gikk et stykke nedover og så på de forskjellige barene, men prøvde å holde oss unna de galne ungdommen som vi skal være med når Camilla er helt bra igjen =P hehe, jeg lurer på hva folk her i Laos tenker om oss, alle løper rundt, fulle, i bikini og danser hele dagen.
Vi var der ikke så lenge før vi dro tilbake, satt oss på kafe igjen, spiste litt is og frukt, og så på friends såklart =) Det er utrolig fint her vi er nå, det er for varmt til å gå så mye rundt på dagen, men når solen begynner å gå ned og det er litt bedre å gå rundt så er det helt nydelig. 13 april er det en vannfestival her, så da drar vi kanskje opp til en annen by der vannfestivalen skal være best, og så drar vi derfra og til flyplassen når vi skal videre til Hong Kong.

Tror ikke det kommer bilder denne gangen, litt sårlig nett, og så er vi jo snart hjemme så da kan alle komme på besøk å se bilder =)

Hele veien fra Mexico til Australia

Starbucks i Brisbane

Australia Zoo

Auckland, New Zealand

Hei alle sammen, hold dere fast for nå kommer nemlig et helt nytt innlegg fra oss =)

Som dere forstår så går jo ikke tiden, den flyr! Så plutselig har det gått en måned og enda lengre siden vi skrev siste innlegg =) oops!


Ser at sist vi skrev innlegg i bloggen var vi i Tulum. Planen var å ligge på stranden der i noen dager, men det gikk ikke helt etter planen. Været er ikke lenger på vår side, så der regnet det.

Men hostellet vi bodde på var veldig bra. Fikk utrolig god frokost hver morgen, forskjellig hver dag =) Og de som driver hostellet er kjempe koselig.

Etter Tulum dro vi innom Playa del Carmen, en fin plass mellom Tulum og Cancun, stranden der var helt fantastisk fin. Mens Camilla brukte tiden sin på å sove i skyggen, satt Cecilie og snakket med en meksikansk mann. Han hadde en på og av jobb, så de dagene han hadde fri satt han der i skyggen på stranden og tok livet med ro. Han var kaptein på en fiskebåt, og viste Cecilie stolt sertifikatet sitt som kom til å vare livet ut. Stolt av karrieren sin, selv om han hadde få barn, bare to, han hadde jo tross alt penger til å forsørge flere. Etter en stund tok han farvel, mens vi satt der noen timer til, og så dro vi videre til Cancun.

Cancun er som en amerikansk by i Mexico. Kan nok sammenlignes med mengden norske enkelte steder i Spania. I motsetning til resten av Mexico så snakket de fleste her engelsk, prisene var dobblet om ikke mer, og amerikanske kjøpesentre var å finne overalt. For ikke snakk om amerikanere selv, american springbreak var i gang da vi var der, som betydde timelange køer på flyplassen, og et helt vilt uteliv i hotell sonen. Vi snakker åpen bar hele kvelden for 25 dollar (prisene i Cancun ble gitt i dollar istedenfor pesos, og det var mer vanlig å betale med dollar enn pesos.) Cancun fikk oss til å tenke på hvordan vi er når vi er turister i Europa, plasser der vi bare møter folk fra skandinavia og menyene er på svensk, sånn er Cancun for amerikanere. Til tross for dette, med ingen andre forventninger enn å havne sammen med mange amerikanere, så hadde vi noen fantastisk gøye dager i Cancun =) Endte nok en gang opp på et bra hostell med koselige eiere. Her fikk vi både frokost og middag, utrolig greit =) Og kokken på hostellet tok oss med på pub eller nattklubb hver dag. I Cancun var været bedre så det ble litt tid på stranden, men mye av tiden gikk også til shopping =) Fant et veldig bra kjøpesenter ikke så langt fra der vi bodde. Og vi trengte så klart litt nye klær, som vi kunne sende med pappa hjem fra Cuba =)


Etter 4 dager i Cancun dro vi til Cuba. Bodde i et veldig fint hus sammen med Pappa og Vanessa de første dagene. Alle vi snakket med dagene før vi dro til Cuba advarte oss veldig om den fæle maten, så vi ble positivt overrasket over at maten ikke var så ille =) Vi snakket med en mann på hostellet som bor i Cuba, og har bodd der de siste fem årene. Han virket som en mann med mange meninger om situasjonen på Cuba, men var veldig tilbakeholden selv om det lyste av ting å si fra øynene hans. Han sa det at på Cuba er alle hyggelig og grei, men man kan ikke vite hvem som er venner eller jobber for staten. Hvis noen fremmede spurte han om hva han synes om systemet på Cuba, så svarte han at han syns det er fantastisk, han elsker det, for hvis han ikke svarte dette og den som spurte jobber for staten, så ville han neste gang han reiste ut av landet, ikke få komme inn igjen. Og de trengte ikke en grunn for å nekte han inngang. Hver gang han drar til Cuba har han med seg litteratur og aviser som han kan gi til venner, folk han stoler på, og som han kan diskutere politikk med. Hva han egentlig driver med på Cuba fikk vi ikke svar på, men han hadde mye interessant å fortelle. Som alle sa før vi dro der, så er Cuba nesten som en tidsmaskin med for det meste gamle amerikanske biler og gamle hus. Ting er sånn som de var når amerikanerne levde der før revolusjonen, bare det at nå er alt nedslitt og ødelagt. Absolutt en plass verdt å besøke, annerledes enn alle andre steder, men selv om det er spennende for oss å se, er det ikke en plass vi ville klart å bo. En plass der mange folk ikke planlegger framtiden, der folk ikke har lyst til å arbeide, der folk må være en del av svarte markedet for å tjene til livets opphold. Så forhåpentligvis, hvis vi drar til Cuba igjen, så er situasjonen mye bedre for menneskene som lever der.
Vi besøkte en del av familien til Vanessa og alle var veldig koselig og glad for å se oss =) Og det gikk veldig mye i bonita og que linda :P Faren til Vanessa kunne engelsk etter å ha bodd i USA tidligere i livet sitt, så han kunne fortelle oss om hva han hadde gjort i USA, og hvordan det var å ake ned bakker. Fem dager går fort, så like etter vi kom til flyplassen var vi der for å dra tilbake til Cancun. Mamma hadde vært snill og sendt med pappa lakris, påske snop og klær, så vi fikk en smak av Norge mens vi var i Cuba, men vi er enda ikke klar for å dra hjem =)



Etter Cuba var vi i Cancun igjen et par dager før vi dro til Los Angeles. Der var det fryktelig kaldt! Så første dagen gikk til å kjøpe varme klær. Dag 2 dro vi for å se Hollywood skiltet. ( Ja, vi klarte å bruke en hel dag på å komme oss til skiltet, og det var bare akkurat at vi rakk det før solnedgang. Vi blir treig av å ha god tid, skal jo spise frokost før det blir lunsj tid, osv. =) ) Vi tok bussen så langt som den gikk, for vi ville finne veien selv og spare penger. Når vi skulle spørre om veien videre møtte vi på noen amerikanske jenter som skulle samme veien, så vi fikk sitte på med de opp =) Det går ikke an å gå helt opp til skiltet, men vi kom ganske nærmt =)

Dag 3 dro vi til Universal Studios sammen med to portugisiske jenter fra rommet. Vi tok et mini tog rundt og så forskjellige scener fra kjente filmer, og litt film effekter, utrolig hva de får til med veldig lite. Også havnet vi på en eller måte i en karusell, i mørket, så vi satt fire stykker fremst i vognen og skrek for full hals. Det var helt forferdelig når vi satt der, men når det var over så var det ganske morsomt =) Cecilie hadde lyst til å se down town før vi dro, så vi ventet en god stund på buss til down town, for så ikke å vite hvor vi skulle gå av, så når vi var ute av LA sentrum, gikk vi av bussen og fant en som gikk tilbake til hostellet for å rekke bussen til flyplassen. En skikkelig typisk ting for oss å gjøre når vi har liten tid og prøver å få gjort så mye som mulig.

På kvelden tok vi fly videre til New Zealand, Auckland. Når vi kom på flyplassen og skulle sjekke inn, fikk vi beskjed om at vi ikke fikk sjekke inn før vi hadde kjøpt flybillett ut av New Zealand. Vi fikk litt småpanikk akkurat da, men det gikk greit. Vi fikk kjøpt billetter på flyplassen som heldigvis ikke var så dyre. Men siden vi ikke fikk noe tid til å tenke oss om så bestilte vi billett ut av Auckland igjen. Noe som betydde at vi ble stuck der i nesten en uke.. Er ikke mye spennende å finne på der, det er bare en by lik alle andre. Men det ble for dyrt å reise ned i sør og så opp igjen for å ta flyet videre. Så en annen gang må vi dra og virkelig se New Zealand, sør øyen skal være virkelig fin, så vi har virkelig lyst å se den en dag.

Flyturen til New Zealand var veldig bra =) Beste flyturen så langt!

Vi var i dyreparken sammen med Mike, en vi møtte i Argentina, han bor i Auckland. Og fetteren hans jobber i dyreparken så vi fikk være med bak kulissene og mate og klappe elefant og sjøløve! =D Utrolig kult! Og så sto vi rett utenfor buret til løvene, hadde vi strekt ut hånden så kunne de spist den, awesome! ;) Etter på tok Mike oss med hjem og lagde middag til oss. Vi møtte moren som var veldig hyggelig og grei å snakke med, så det var en veldig koselig dag.
En av dagene dro vi til Waheke, en øy rett utenfor byen. Sammen med resten av pensjonistene. Vi tok en buss til enden av øyen, for så å gå et stykke tilbake, hoppe på bussen igjen og ta fergen tilbake. Trenger vel ikke å se at det var penger rett ut vinduet, 200kr hver.
Vi var også på kino to ganger, så Remember me og Alice in wonderland i 3D. Det var derimot ikke penger ut vinduet =)

Vi stod opp kl 03 for å ta flyet til Sydney en lørdagsmorgen. Brukte dagen fornuftig, så både byen og operahuset. Vi sjekket inn på et ganske dårlig hostel, det billigste vi fant, et party hostel, for så å sovne kl ti =P Blir trøtt av å reise tidlig på morgenen, så vi var ganske opplagt dagen etterpå til å sitte i parken med utsikt over Sydney. Mandagen tok vi nattbussen til Brisbane hvor vi møtte Marianne, Hilde Marie og Kristoffer, en hel norsk gjeng samlet i Australia =) De neste tre dagene var vi sammen med Hilde Marie og Kristoffer. Vi gikk på ”stranden”, en tillagd strand i byen, spilte masse kort, og var i dyrehagen til den kjente krokodille jegeren, Stevie. Der gikk en hel dag, med diverse show, og klapping på både koala og kenguru. =) Vi lagde også skikkelig god norsk taco, og fruktsalat med sjokolade biter, mmm =)

I dag dro vi til Byron Bay fra Mudjimba, vi har overnattet to dager hos Paul, en vi traff i Cancun. Han har tatt oss med rundt i området, vi var med noen venner av han, og så spiste vi en koselig frokost sammen med familien, som var veldig hyggelig og gjestfrie, og ellers bare slappet av =)

<3>

http://www.hildemarieogkristoffer.com/

Puerto Escandido, San Cristobal, Antigua, Flores, Caye Caulker ooooog Tulum!

Hola Amigos!

Vi har reist en del siden siste blogg oppdatering, så eg begynner der vi slapp sist: Siste dagen vår i Puerto Escondido dro vi på en veldig fin strand og hjalp til å slippe baby skilpadder ut i sjøen. De var så skjønn!! =) Bittesmå. (For å komme til denne stranden så gikk vi lengre enn langt og litt til gjennom palmejungelen og stikkebusker, og så fant vi ut at vi hadde gått feil… Ikke typisk oss i det hele tatt. Så med de såre beina våre gikk vi 2km på stranden, denne gang i riktig retning. Og vi hadde den mange kilometer lange stranden helt for oss selv. Bare det i seg selv er egentlig en ganske spesiell opplevelse) Skilpadde egg blir sett på som en delikatesse, så mange folk graver opp skillpadde eggene om natten og selger de. Dette fører selvfølgelig til at det blir mindre og mindre skilpadder. Når skilpaddene slippes ut i sjøen er det bare ca. 10% som overlever, det er ille nok. Derfor er det noen frivillige som bor på stranden og graver opp skilpadde eggene og graver de ned igjen på en trygg plass. Og så slipper de ut skilpadder hver kveld ved solnedgangen. Solnedgangen var forresten nydelig! =)

Puerto Escondido hadde utrolig god mat. Hver morgen spiste vi de beste pannekakene med sirup og masse god frukt til =) Til slutt trengte vi ikke si på restauranten hva vi skulle ha, de visste det når de så oss, hehe. De hadde også god taco her, som vi spiste til lunsj og middag. Men den ene kvelden bestilte vi noe taco (på et annet sted) som vi ikke visste hva inneholdt, og det smakte grusomt! Omg, vi var dårlig resten av kvelden pga. av den ekle smaken. Som regel går det veldig greit å bestille litt sånn ut i det blå, men noen ganger kan det gå riktig ille :P Vi våkner enda med mareritt.

Neste destinasjon ble San Cristobal. Den byen ligger oppe på fjellet, ergo veldig kaldt. Om dagen i solen gikk det greit, men i skyggen og om kvelden/natten frøs vi veldig. Det første vi gjorde når vi kom til byen var å kjøpe bukse og varm meksikansk genser =) Så bursdagen min ble feiret med å kjøpe presanger til meg selv på det lokale markedet, god mat, donut, og øl rundt bålet på hostellet. Veldig bra ting å ha bål på en så kald plass.

Etter San Cristobal dro vi til Antigua, Guatemala (som Cecilie liker å kalle guacamole, hehe) med en van. De første timene fram til grensen gikk greit. Etter grensen måtte vi bytte til en mindre van, vi måtte altså sitte 4 personer i baksete, der det var plass til 3. Litt trangt.. En liten meksikansk mann satt mellom Cecilie og en annen mann oppå noen sekker. Det var verst for han stakkar. Men Cecilie fôret han med brente peanøtter, det ble han veldig glad for =) Kom etter langt om lenge fram til Antigua, sliten og sulten.Fant heldigvis den beste tacoen ever, det var så godt =) Planen var å dra videre til Lanquin kl. åtte neste morgen, men kl. halv ti satt vi fortsatt å ventet. Fikk til slutt tak i bambaexperience (reiseselskapet som fikser transport for oss), de ringte til han som skulle hente oss og fant ut at det var noe i veien med bilen. Så da forandret vi reiseruten og dro rett til Flores i stedet. Bussen til Flores gikk ikke før om kvelden, så vi fikk i hvert fall dagen til å se oss om i Antigua. Mens vi satt i parken inne i sentrum kom det en guatemalsk mann bort til oss og spurte hvor vi var fra. Da vi svarte norge, sa han en setning på norsk, vi trodde det var det han kunne på norsk og svarte han på engelsk. Men han kunne snakke norsk! Vi hadde en samtale med en mann fra Guatemala på norsk. Sinnsykt. Han hadde aldri vært i norge, bare lært språket av turister, og han var skikkelig god. Han kunne en hel haug med språk. Det er utrolig hva du møter på rundt om i verden =) Antigua er en veldig fin by med masse god mat. Ikke det at verken eg eller cecilie bryr oss så mye om mat, is eller kaker.

Vi kom fram til Flores 04:45 om morgenen… Det var mørkt og vi var litt lost, men vi dro til et hostel vi hadde hørt positive ting om. De var egentlig stengt for natten, men vi fikk sove i hengekøyene til de hadde et rom ledig til oss. Eg mener, hvem kan la vær å ta imot to søte jenter fra norge som midt på natten ikke har noe sted å gjøre av seg =) Så når folk kom ned til frokost om morgenen lå vi der og sov. Flores er en liten øy midt i mexico, ganske stilig. Og vi ble veldig glad når vi så sjøen =)

Så var det tid for Belize, Caye Caulker. Det er også en øy, vi liker øyer. Denne øyen ligger by the way i carribien =) Her snakker lokabefolkningen engelsk, slik som de snakker på Jamaica. Ya man og reggie. Veldig morsomt å høre på. De fleste som besøker Caye Caulker snorkler eller dykker. Så vi følte oss ganske aleine om å ikke gjøre noen av delene. Planen vår var å sole oss, men det var overskyet den tiden vi var der.

Nå er vi endelig tilbake i Mexico, nærmere bestemt Tulum =) Her er det sol, så satser på noen digge dager på straden =) Det er mye dyrere på denne siden av mexico i forhold til sør-vest siden, så vi må nå leve på vann og brød etter litt uskyldig innkjøp av frukt :P Hostellet vi bor på har sykler til alle, så vi sykler rundt alle veier, til byen, stranden og butikken. Kommer til å være skikkelig sprek når vi drar herfra ;) Bestilte fly til Cuba i dag, så da har vi 8dager til i mexico før vi drar til Cuba. Gleder oss til det =)

Viktige ting vi har lært så langt:

Ikke bestill hostel eller transport fra Norge. Vi bestilte en hop-on hop-off bussbillet gjennom vårt reiseselskap, slik at vi slapp å tenke på transport i mexico. Vi skjønte ikke helt denne billetten når vi var hjemme. Fant ut når vi kom til mexico, at vi har bestilt en rute gjennom mexico, guatemala og belize og inn igjen i mexico. Billetten var kjempedyr og vi har tapt mye tid. Det er også veldig slitsomt å sitte på buss hele tiden og vi hadde ikke tid til å være på noen av stedene. Etter å ha reist så mye i Rio, fant vi ut at det gøyeste er å bli på en plass over lengre tid. Etter vi kom til mexico har vi reist, reist og reist. Og veiene her er grusome.. Svingete, hompete, full av fartsdumper. Så nå er vi utrolig lei av buss. Heldigvis er det slutt på de lange buss reisene. Vi har nå bare en kanskje to veldig korte buss turer igjen =)

Og i dag, når vi skulle hente klærene våre fra vaskeriet, så spurte vaskemannen om noen av oss likte canel tyggiser, for han hadde nemlig funnet canel tyggis papir mellom klærene, vaskemaskinen og tørketrommelen. Så fnisene måtte vi innrømme at vi er begge litt hektet på canel tyggiser ja =)

Dette ble et litt langt innlegg, sånt som skjer når Camilla får skrivekrampe =)

Håper det går bra med alle hjemme! Og husk å legg igjen en kommentar, då blir vi så glad =)

Mye tid går med til å klø på myggstikk, heldigvis på føttene, så det blir litt bøy og tøy i løpet av dagen Tung å gå opp, og vanskelig å gå ned

På toppen av en ruin i coba, Tulum

Slapper av i hengekøye i caribbien

Helt nydelig strand, men dere ser kanskje feilen med bilde, øverst der som den blå himmelen skal være......!

Ny hverdag med sykkel, vi lever enda

Kurv på sykkelen til å ha øl i =)

(ser du nå Jan Øvind, tilbake til vanlig oppsett =) )

Og her er det flere bilder: http://www.flickr.com/photos/37598008@N04/

La Boca, Mexico City, og Puerto Escandido

Nå er vi i Mexico, Puerto Escandido. Vi kom til Mexico fredag kveld, og var på ingen måte forberedt på kulden som møtte oss der. Og om natten ble det bare enda kaldere, så vi pakket oss inn i det vi hadde av klær, tepper og hånkle for å holde varmen den natten. Lørdagen spurte vi i resepsjonen hvor det var varmt, googlet tempraturen, ringte buss selskapet og tok første buss sørover til Puerto Escandido. Lørdagen gikk vi rundt i Mexico City, fikk med oss dans og musikk, litt diverse bygninger og et marked. Og på kvelden gikk bussen, så da frøs vi oss gjennom 17 timer med buss. Det var en svingete og hompete opplevelse, der de viste mange bra filmet dubbet til spansk.
Her er det veldig varmt, så vi har hatt 2 herlige dager på stranden, vi har hatt tilsammen tre dager på stranden siden vi kom til Amerika, så vi trenger den fargen vi kan få =) I dag skal vi se skilpadder på stranden i solnedgangen. Vi er ellers veldig full av myggstikk, jeg har telt 12 myggstikk på den ene foten, bare opp til kneet. I morgen drar vi videre med buss til San Cristobal. Tar en rask rute vi Guatemala og Beliz opp til Tulum og Cancun, og blir der resten av oppholdet. Hvis vi klarer å skaffe visum fra Cancun, så tar vi noen dager i Cuba. Det gjenstår å se når vi kommer til Tulum.

Her kommer noen bilder i feil rekkefølge, øverst er bilder fra stranden her i PE, så kommer det noen fra Mexico City, og til slutt bilder fra siste dagen våres i Buenos Aires, da var vi i La Boca, et området med mange fine fargerike bygninger, og mye tango dans.


Solnedgang i Puerto Escandido. Solen gikk rett ned i havet, mens vi koste oss med øl på stranden.

Trommer og dans i Mexico City

Veldig mange bakeri med mye godt her i Amerika

Rett før vi gikk ombord i flyet til Mexico City, soloppgangen

Buenos Aires

En på scenen fikk opp Mike, og klarte faktisk å slå vekk sneipen med tauet, uten å være borti han

Forskjellige spisesteder som prøver å gi oss det beste tilbudet for at vi skal velge deres plass.

Her lager vi Taco i Buenos Aires, veldig godt, men nå er vi i Mexico, så nå spiser vi taco hver dag =)

Ps. Naa er vi oppi 26 myggstikk paa en fot

I forgårs hadde vi en ganske morsom dag. Vi dro til et antikk marked som de har her i Buenos Aires på søndager. Der fant vi mange butikker og boder der de hadde alt mulige greier, det var så mye gøyt å se, mange gamle ting som hadde sklidd rett inn hjemme hos Besta da hun levde, møbler, bestikk, porselen figurer, vaser, rett og slett alt du kan tenke deg av gamle pynte gjendstander, møbler, bilder, plakater, plater, karneval masker, kostymer, morsomme solbriller, og mye mer jeg ikke kommer på i farten. Og så hadde de mange nye butikker med mange fine kunstverk, bilder, og mange morsomme ting som vi ikke har i Norge. Så vi koste oss med å gå rundt og se på alle tingene, ting som dere rett og slett må reise bort her å se selv, det var veldig vanskelig å kontrollere kjøpe lysten når så mange unike ting er samlet på et sted. Og så var det folk som danset tango i gaten, og noen gutter som spilte trommer, kjempe kjekt å se høre på. Vi burde egentlig ha vært på et tango show her, for tango er som vi lærte da vi kom, ikke en argentinsk ting, men en Buenos Aires ting.

Etterpå tok vi subwayen til andre siden av byen, og kom tilfeldigvis over en fotball-fest-parade i gaten. Det tok helt av med Argentinske fotball fan som sang, hoppet og danset, det var et korps, og mange som spilte trommer, fyrverkeri, vi vet ikke hvordan vi skal beskrive det, men det var samme stemningen som når brann vant seriemester, bare mye mye bedre. Både voksne, unge og barn sang for full hals, voksne menn som danset i kostyme, og brenning av motspillerene sin drakt, (som tilfeldigvis var i de samme fargene som Camilla gikk i, rødt og svart), så vi var rett og slett Argentinske fotball fan i dag, det var skikkelig artig å stå midt oppi feiringen, som ikke ligner noen annen feiring vi har vært med på.


Og kan dere tenke dere at alt dette skjedde dagen etter kamera vårt ble stjelt?!? Såååå mye å ta bilde av, og den eneste dagen dette skjer på, den dagen da alle butikker er stengt, og det ikke engang er mulig å få tak i et usselt engangskamera. Det var rett og slett utrolig frustrerende, og ubeskrivelig kjekt på en og samme tid. Skulle så gjerne vist dere bilder av alt vi fikk sett og opplevd denne dagen, men dere får bare prøve å bruke fantasien, og tenke dere til hvordan en søndag kan vise seg å være i Buenos Aires.

Vi stortrives i byen her, og skulle ønske vi kunne være her i noen uker til. I går glemte vi helt at det skulle være et trommeshow, noe alle har sagt vi må gå på for det er hver mandag, men vi kom selfølgelig ikke på det før alle kom tilbake og fortalte hvor gøy det var. Dette betyr jo bare en ting; at vi må dra tilbake til Buenos Aires en vakker dag vi får muligheten igjen =)

Iguazu Falls og Buenos Aires

Fra Florianopolis til Iguazu falls er det en 15 timers busstur. Dette ville vanligvis ikke vært noe problem, men bussen var så dårlig og skranglete at vi fikk ikke sove i det hele tatt... Da er 15 timer på buss veldig lenge.. Når vi kom fram til Iguazu falls, skulle vi bli hentet av en på hostellet, men bussen var en time forsein, så då var det selfølgelig ingen der og hentet oss. Vi fant en taxi som kunne kjøre oss, men hadde ikke skrevet opp adresse eller tlf.nr til hostellet, så han brukte 40 min på å finne hostellet som lå 1 km unna. Det ødelagte budsjettet vårt for det neste døgnet, så vi var ikke så veldig fornøyd den morgenen. Men har ihvertfall lært at vi alltid må skrive opp adresse og tlf.nr ;) Hostellet vi tilslutt kom fram til, Klein, var veldig koselig. Det var en familie som drev det, så vi følte at vi var hjemme hos dem.
Dagen brukte vi på å se Iguazu Falls fra den Brasilske siden. En rimelig kort tur i forhold til den Argentinske siden, der kunne du se den fra toppen, bunnen, midten, begge sidene, så vi brukte en god del timer med gåing rundt hele fossefallet på to dager. Vi ble nok litt lei av å se fossen til slutt, men den var absolutt et imponerende syn å se =)
Det var skikkelig uvær på kvelden, så da var vi alle som bodde på hostellet samlet der og fordrev tiden med lesing og surfing på nettet.

Hostellet på den Argentinske siden var ikke noe særlig fint, så vi bestemte oss for å bare være der en natt før vi tok bussen til Buenos Aires, 9 dager før planen. Så nå har vi tilsammen to og en halv uke her før flyet tar oss med til Mexico. Så langt liker vi byen, vi går rundt og hoster, nyser og snyter oss begge to, mens vi går på kafe, eller tusler rundt i de forskjellige parkene som finnes over hele byen. Det er en skikkelig travel by, så vi står i fare for å blir tråkket ned hvis vi stopper opp, eller nedkjørt hvis vi misforstår når det er meningen at vi skal krysse veien. Vi har talt opptil 13 felt noen steder, så når vi får grønn mann må vi bare ta beina fatt og løpe hvis vi skal rekke over til andre siden før det blir rødt igjen. Og ved hostellet er det tydeligvis irriterende å kjøre i rushen, for en ettermiddag stod sikkert fem biler på fløyten samtidig, og det kan bli en litt irriterende lyd i lengden hvis de ikke husker å slippe, hvertfall når vi prøver å finne roen i solen på terrassen på taket med boken, og det er et kor av bil fløyter rett nedenfor i veien. Så plassen vi trives best er nok i en av parkene, der driver de med stille sykling, skating og rulleskøyter istedet. Så da kan vi ta med oss teppe og legge oss på gresset, og lure på om klokken er syv eller åtte når solen går ned, om det da er mange timer siden vi spiste sist, hva vi vil lage til middag, og lure på hvorfor folk har det så travelt i denne byen når man kan legge seg på gresset i solen istedenfor og bare ta det helt med ro.
En i resepsjonen har ringet rundt mange steder på kartet som kan være verdt å se, så vi velger oss ut de som ikke er så dyre, eller helst de som er gratis, og så tar vi subway, med lynkontroll, på kryss og tvers i byen, og ser oss om. Frokosten så langt her i sør-amerika er ikke til å bli mett av, vi ble mett to dager da vi lagde frokosten selv med egg og det hele, men frokost som er inkludert består for det meste av loff, syltetøy og saft. Og det er jo ikke mat nok for sultne nordmenn som skal traske rundt i byen en hel dag. Så nå har vi heldigvis funnet en bra supermarket og kjøpt egg, frukt, kylling og ris, så blir vi både mette og sunne. Og ikke bare fant vi supermarkedet, men de hadde en butikk fylt med småkaker, sjokolade, kjeks, og alt mulig vi kunne tenke oss å sette tennene i, så det supermarkedet skal vi nok besøke ofte.

Nå skal vi ta kvelden, for øyeblikket er Camilla mest forkjølt, så vi trenger litt ekstra søvn på øyet. Det er veldig kjekt med kommentarene dere legger igjen, veldig fint å få høre litt om hva dere driver med der hjemme, så vi koser oss masse med å lese gjennom hilsnene =) Vi snakker spansk som bare det også, spesielt flink har vi blitt til å si ''no hablo espan(j)ol'', ''Ingles?''. Og så spør camilla om jeg kan oversette, så sier jeg noe det kan bety ( jeg forstår egentlig ikke et ord ), og så er vi begge fornøyd med det.

Håper dere koser dere hjemme i vinteren med ski, og aking, og det hele. Her får de helt hakeslepp når vi snakker om hvor kaldt det er hjemme, sikkert med bilde av eskimoer og isbjørner i hodet. Og så følger det et lite bilde ras =)





Her er en på leting etter noe å spise. Han forsvant et øyeblikk oppi boss kurven, men han kom seg heldigvis ut igjen =) Fossen sett fra alle vinkler

Her tok vi turen ut på broen for å føle fosse vannet

En du helst ikke vil ha i sengen når du skal legge deg =)

Sommerfugler som var like innpåsliten som fluer, bare større.

Søt liten pus i en Japansk hage i Buenos AiresMidt i svane vaskenNoen får sove i de helt utrolige stillingene